Caroline Verbeke intervjuet av Annette Münch

Opprettelsen av KNEP er noe av det viktigste som har skjedd innen pankreaskreft-forskning i Norge, sier professor Caroline Verbeke. 

Hun er overlege i patologi, og forsker innen pankreaspatologi. Da hun kom til Norge i 2014, hadde hun allerede jobbet med pankreaskreft i Tyskland, USA, England og Sverige.

Caroline oppdaget raskt at det fantes få norske forskningsmiljøer som arbeidet med pankreaskreft / bukspyttkjertelkreft. Disse var i tillegg underfinansierte, og det foregikk svært lite samarbeid.

– Når man er fanget i en slik negativ spiral, blir det vanskelig både å vinne konkurransen om pengestøtte, og å rekruttere dyktige folk, forteller hun. – Alle forskere må søke om penger for å finansiere forskningen sin, og de som jobber med pankreaskreft konkurrerer med store, veletablerte forskningsmiljøer som brystkreft, lungekreft og tykktarmkreft.

På tross av at forskningen led under mangel på både oppmerksomhet, status og penger, ble Caroline del av en gruppe ildsjeler som nektet å gi opp og skifte retning. I stedet tok de i 2016 initiativ til å etablere Pankreaskreft Nettverk Norge, som to år senere ble medlemsorganisasjon av Kreftforeningen. 


– Heldigvis skjønte Kreftforeningen at miljøene som forsket på pankreaskreft trengte et ordentlig løft, og tok initiativ til å opprette en nasjonal ekspertgruppe, forteller hun.

Vekket interesse i nye forskningsmiljøer

I 2020 delte Kreftforeningen ut 15 millioner til etableringen av ekspertgruppen, som fikk navnet KNEP; Kreftforeningens Nasjonale Ekspertgruppe for Pankreaskreftforskning. 

Midlene kom fra Krafttak mot kreft-aksjonen i 2019, og skulle finansiere KNEP i fem år, fra mai 2020 til april 2025. Disse midlene finansierte samtidig liknende nasjonale ekspertgrupper for hjernekreft, lungekreft og spiserørkreft.

Kort tid etter hadde KNEP samlet ni forskningsgrupper innen pankreaskreft / bukspyttkjertelkreft. Én av disse jobbet opprinnelig med medisinsk genetikk, og forskere ville sette mer fokus på pankreaskreft, siden de var blitt oppmerksomme på at denne kreftsykdommen hadde fått lite oppmerksomhet.

Utveksler blodprøver og kompetanse

Ett av målene med KNEP, var økt samarbeid og kommunikasjon mellom forskergruppene, for slik å gjøre forskningen bedre og mer effektiv. Caroline forteller at de etter tre og et halvt år opplever forbedring på flere punkter.

– Før jobbet alle hver for seg. Nå utveksler vi biomateriale som blodprøver og vevsprøver, bruker samme databaser og utveksler ideer og kompetanse, forteller hun. – Tidligere måtte alle som forsket rekruttere sine egne pasienter og samle inn biomateriale, noe som krevde mye tid. Men nå kan flere forskningsgrupper innen KNEP benytte samme pasientgruppe i flere forskningsprosjekter. Det er betydelig mer effektivt. 

Trenger unge forskere

Et annet mål med KNEP, er å gjøre forskningsmiljøene mer konkurransedyktige, slik at de får flere forskningsmidler og tiltrekker seg dyktige folk.

– KNEP øker tyngden og tilliten vår som forskere, og har gitt oss større internasjonal konkurranseevne. Blant annet har tre av forskningsgruppene blitt en del av det store, europeiske prosjektet PANCAIM, som jobber med utvikling av kunstig intelligens for pankreaskreft, forteller Caroline. – Nå er det enklere for oss å skrive gode søknader som igjen øker sjansen for å få mer penger til forskningen. Allerede nå ser vi en høyere suksessrate.

Når et fagområde får blest, penger og mulighet til å delta i nasjonale og internasjonale prosjekter, blir det også lettere å rekruttere for eksempel masterstudenter og stipendiater.

– Vi trenger nye, unge mennesker som vil satse på en karriere innen pankreaskreftforskning, understreker Caroline. – Derfor er det utrolig viktig å gjøre dette attraktivt. 

Resultater nå og i fremtiden

Caroline håper at den kliniske forskningen kan føre til resultater på kort sikt. Blant annet jobber en gruppe med at det skal bli mulig å oppdage sykdommen tidligere hos personer med økt arvelig risiko for å utvikle pankreaskreft / bukspyttkjertelkreft.

– En annen gruppe undersøker hvorfor pasienter med pankreaskreft har så liten effekt av cellegift. Hvis vi forstår hva det skyldes, kan vi gjøre noe med det. Men det har naturligvis et lenger tidsperspektiv, forklarer hun, og legger til: – Bare fordi det kan ta tid å finne løsninger, er det ikke et alternativ å gi opp!


Internasjonal interesse

Nylig tok det store, spanske forsker-konsortiet for pankreaskreft, ALIPANC, kontakt med KNEP, som de hadde hørt om og var interesserte i å samarbeide med.

– Et samarbeid med Spania kan bli veldig nyttig. I Norge bor rundt fem millioner mennesker, hvorav rundt ni hundre diagnostiseres med pankreaskreft årlig. Få av disse kan opereres, noe som gir oss få vevsprøver. Spania har derimot en mye større befolkning. Til gjengjeld sitter vi på spisskompetanse som er attraktiv for dem, forklarer Caroline.

Etter bare tre og et halvt år, har KNEP blitt et forum og kontaktpunkt for forskergrupper som vurderer å arbeide på pankreaskreft. Gjennom KNEP får de kunnskap om mulige samarbeidspartner, ressurser og ekspertise som kan hjelpe dem med å skifte fokus over til pankreaskreft. På denne måten bidrar KNEP til at forskningsmiljøet i Norge vokser og blir bredere.

Caroline forteller at de involverte i KNEP nå er opptatte av at det som bygges opp, også vil vare selv etter at prosjekttiden er over.

– Vi ønsker å forbli et konkurransedyktig, fremtidsrettet og attraktivt forskningsmiljø som samarbeider tett, avslutter hun.