Lurer du på hva pancreaskreft er?

Her finner du informasjon som kan være til hjelp om du eller noen du
kjenner har blitt diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen.

Velg kapitel

Hopp til innhold

Pancreaskreft er en alvorlig sykdom.

Informasjon du kan stole på!

Undersøkelse og diagnose

Utredning ved kreft i bukspyttkjertel

Skopier – kikkertundersøkelser

Celle- og vevsprøvetaking

Bildediagnostiske undersøkelser

Årsak og forebygging

Symptomer

Gulsott

Diffuse mage- og ryggsmerter

Nyoppdaget diabetes 2

Vekttap, slapphet og generell følelse av uvelhet

Diaré

Utbredelse og overlevelse

Behandlinger

Behandling ved kreft i bukspyttkjertelen

Kirurgisk behandling ved kreft i bukspyttkjertel

Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel

Lindrende cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Etter behandlingen

Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel

Seneffekter

Rehabilitering

Støtteapparatet

Kreftkoordinator

Kreftforeningen

Pakkeforløp

Nav

Andre tilbud

X

Pancreaskreft er en alvorlig sykdom.

Andre navn er bukspyttkjertelkreft eller pancreascancer.

Dersom kreften blir oppdaget før den har spredd seg, kan det være mulig å operere den bort.

Her finner du informasjon om selve sykdommen, diagnosen, utbredelse, symptomer og ikke minst behandlingstyper.

Er det informasjon du savner, send oss en melding.

Informasjon du kan stole på!

Innholdet på denne siden er produsert av og for pasienter, pårørende og helsepersonell. Alt av innhold relatert til ernæring, behandling og fysisk aktivitet blir vurdert av medisinske fagfolk og personer som har blitt rammet av kreft i bukspyttkjertelen.

Undersøkelse og diagnose

Her finner du informasjon om utredning og metoder for diagnose.

 

Utredning ved kreft i bukspyttkjertel

Ved utredning av kreft i bukspyttkjertelen må pasienten gjennomgå klinisk undersøkelse, bildediagnostiske undersøkelser og eventuelt celle- og vevsprøvetaking. Hensikten med de ulike undersøkelsene er å identifisere hva slags type svulst som foreligger og kartlegge utbredelse og eventuell spredning av svulsten, for å kunne bestemme videre behandling.

Ved mistanke om kreft i bukspyttkjertelen blir du som regel undersøkt med

  • Blodprøver (bl.a. kreftmarkør CA19-9)
  • CT av bukspyttkjertel samt lever og lunger (for å se etter spredning)
  • Ultralyd
  • MR
  • ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi)
  • PET-CT kan blant annet avklare om det er spredning til andre organer, men brukes ikke regelmessig grunnet lav følsomhet
  • Vevsprøver (biopsier) gjøres vanligvis ikke når svulsten kan opereresopereres, men det forekommer, især hvis man er usikker på de bilder som er utført eller hvis legen vurderer at det er gunstig med
    forbehandling med cellegift før kirurgisk behandling. En vevsprøve kan avklare hva slags type svulst det er. I bukspyttkjertelen forekommer det flere ulike celletyper som kan utvikle seg til kreft. Det finnes bla. en sjelden hormonproduserende form av kreft i bukspyttkjertelen, nevroendokrin kreft. Den har en annen behandling og prognose.​

Skopier – kikkertundersøkelser

Svulster i nærheten av ampulla Vateri (utløpet for bukspyttkjertelgang og gallegang) som vokser inn i tolvfingertarmen, kan visualiseres ved endoskopi (duodenoskop).

Disse områdene er også tilgjengelig for vevsprøvetaking gjennom endoskopet ved hjelp av endoskopisk ultralydundersøkelse (EUS).

I de delene av bukspyttkjertelen som ligger inntil tolvfingertarmen, gir EUS meget god bildekvalitet.

Celle- og vevsprøvetaking

En CT undersøkelse av bukspyttkjertelen, resten av mageregionen og brysthulen er ofte tilstrekkelig for å avgjøre om en pasient kan opereres eller ikke. I noen tilfeller er det imidlertidig behov for å sikre en diagnose før endelig operasjon med celle – og vevsprøvetakning.

For pasienter som ikke skal opereres gjøres også celle- og vevsprøvetaking for å sikre diagnosen. Det kan gjøres med endoskopisk ultralyd (EUS), ved at en nål føres gjennom endoskopet til det aktuelle området, og suger opp prøvemateriale (finnålsaspirasjonscytologi). Vevsprøvetaking anbefales for å avklare om det kan være såkalt adenocarcinom med opprinnelse i bukspyttkjertelen (bukspyttkjertelkreft) eller andre typer kreftformer som også kan oppstå i bukspyttkjertelen (f.eks endokrin tumor).

Celleundersøkelse av ascites kan være diagnostisk. Hos pasienter med bukspyttkjertelkreft er ascites et tegn på utbredt og omfattende, inoperabel sykdom.

Bildediagnostiske undersøkelser

  • Ultralydundersøkelse av buken er vanligvis første undersøkelse ved mistenkt kreft i bukspyttkjertelen. Undersøkelsen er sensitiv for påvisning av eventuelle levermetastaser og ascites, og kan vise innvekst i blodkar. Dersom ultralyd viser spredning til lever og vevsprøver herfra stadfester adenokarsinom, er det ikke nødvendig med ytterligere analyse av vevsprøver fra primærtumor i bukspyttkjertelen.
  • CT er sensitiv for påvisning av primærtumor og spredning og gir god informasjon om tumors lokale utbredelse, spesielt svulstens relasjon til omliggende kar, og er standarden for diagnostikk og stadiebestemmelse. Undersøkelsen bør gjøres som CT med spiral teknikk med intravenøs kontrastvæske. Denne metoden er velegnet for påvisning av innvekst i kar og/eller karomsluttende vekst, samt påvisning av eventuelle varianter i karanatomien. Dersom tumor er under 1 cm i diameter, synker treffsikkerheten for påvisning av selve tumor betydelig både ved ultralyd og CT.
  • MR av bukspyttkjertelen med intravenøs kontrastvæske kan gi god informasjon om tumors utbredelse og eventuelle innvekst i kar, og MRCP (magnetresonans kolangio-pankreatikografi) utført i samme seanse gir god fremstilling av galleganger og bukspyttkjertelgang. MRCP kan gjøres uten bruk av kontrastvæske, og er en ikke-invasiv undersøkelse. MR-undersøkelsen gir ikke nødvendigvis bedre informasjon om tumor og karinnvekst enn CT-undersøkelsen. Ofte gir CT bedre bildefremstilling av blodkarene enn MR.
  • Røntgen toraks bør gjøres tidlig i utredningen selv om spredning til lungene er relativt uvanlig. I tvilstilfeller må det gjøres CT toraks.
  • PET-CT kan avklare om det er fjernspredning hos utvalgte pasienter med potensielt resektabel sykdom. Undersøkelsen kan brukes i differensial diagnostikk (autoimmun betennelse i bukspyttkjertelen, kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, lymfekreft).
  • Ultralydundersøkelse av buken er vanligvis første undersøkelse ved mistenkt kreft i bukspyttkjertelen. Undersøkelsen er god til å påvise eventuell spredning til lever (levermetastaser) eller unormalt mye væske i bukhulen (ascites) som tegn på spredning utenfor bukspyttkjertelen. Dersom ultralyd viser spredning til lever og vevsprøver herfra stadfester bukspyttkjertelkreft, er det ikke nødvendig med ytterligere analyse av vevsprøver fra primærtumor i bukspyttkjertelen.
  • CT er sensitiv for påvisning av primærtumor og spredning og gir god informasjon om tumors lokale utbredelse, spesielt svulstens relasjon til omliggende blodkar. CT er standard for diagnostikk og stadiebestemmelse. Dersom tumor er under 1 cm i diameter, synker treffsikkerheten for påvisning av selve tumor betydelig både ved ultralyd og CT.
  • MR av bukspyttkjertelen med intravenøs kontrastvæske kan gi god informasjon om tumors utbredelse og eventuelle innvekst i kar, og MRCP (magnetresonans kolangio-pankreatikografi) utført i samme seanse gir god fremstilling av galleganger og bukspyttkjertelgang. MRCP kan gjøres uten bruk av kontrastvæske, og er en ikke-invasiv undersøkelse. MR-undersøkelsen gir ikke nødvendigvis bedre informasjon om tumor og karinnvekst enn CT-undersøkelsen. Ofte gir CT bedre bildefremstilling av blodkarene enn MR. MR brukes oftes om supplement til CT hvis man er usikker om hvilken type svulstvev som foreligger i bukspyttkjertelen eller ønsker supplerende informasjon før en evt. operasjon.
  • Foreligger det mistanke om svulst i bukspyttkjertelen gjøres det ofte også en CT av brysthulen for å se om svulsten kan ha spredd seg til lungene.
  • PET-CT kan avklare om det er fjernspredning hos utvalgte pasienter med potensielt resektabel sykdom. Undersøkelsen kan brukes i differensial diagnostikk (autoimmun betennelse i bukspyttkjertelen, kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, lymfekreft).

Årsak og forebygging

Forskning viser en sammenheng mellom langvarig kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen (pankreatitt) og utvikling av kreft. Tobakk og overvekt gir en økt risiko for å utvikle bukspyttkjertelkreft.

Arvelig kreft i bukspyttkjertelen er sjeldent.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. ​​

Vi har ingen garanti mot å utvikle kreft, men vi kan ta noen valg som reduserer risikoen. Det viktigste du kan gjøre for å minske risikoen for kreft er å være røykfri, spise sunt og variert, ta deg tid til å være fysisk aktiv og nyte sola uten å bli solbrent.

 

Vil du vite mer kan du lese på kreftforeningen.no og helsenorge.no

Symptomer

Bukspyttkjertelkreft har ofte få og diffuse symptomer. Dette fører til at kreften hos mange blir oppdaget sent.

Symptomer på bukspyttkjertelkreft kan blant annet være:

  • Gulsott
  • magesmerter
  • diaré/løs avføring med ufordøyd mat
  • nyoppstått diabetes type 2
  • vekttap, slapphet, uvelhetsfølelse
  • væske i buken (ascites)

NB! Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis bukspyttkjertelkreft.
Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege. ​

Vil du lese mer, så finner du utfyllende informasjon på disse linkene: Helsenorge, Kreftlex

Gulsott

Hvis svulsten ligger i bukspyttkjertelens øverste del («hodet»), kan den trykke mot gallegangen, der den går gjennom bukspyttkjertelen.

Når gallen ikke får tømt seg ut i tarmen via gallegangen, øker mengden av galle (bilirubin) i blodet. Dette fører til at huden og slimhinner (inkludert øyne) blir gule. Denne tilstanden kalles gulsott.

Gulsott kan gi hudkløe, mørk urin og lys avføring. Det finnes mange andre årsaker også til gulsott så hvis du har fått gulsott så må du snarlig kontakte din lege.

 

Vil du vite mer kan du lese på kreftforeningen.no og helsenorge.no

Diffuse mage- og ryggsmerter

Magesmertene oppleves ofte sentralt i magen og kan stråle bakover mot ryggen.

Det kan føles som tretthet i ryggen og forverres ofte når man ligger på ryggen.

 

Nyoppdaget diabetes 2

Kan være første symptom på bukspyttkjertelkreft.

Det er uklart hvorfor noen utvikler sukkersyke

 

 

Vekttap, slapphet og generell følelse av uvelhet

En kombinasjon av vekttap, slapphet og generell uvelhetsfølelse kan være tidlige symptomer på bukspyttkjertelkreft. Mange har hatt et vekttap på 2–5 kilo ved diagnosetidspunktet, andre har gått ned opptil 10 kilo.

Redusert matlyst og stort vekttap kan bedres med blant annet små, energirike måltider og tilsetninger i maten. Noen trenger også tilskudd av fordøyelsesenzymer (Creon) som tas med maten.

Diaré

Hvis svulsten blokkerer veien ut fra bukspyttkjertelen, kommer ikke enzymene som skal bryte ned fettet i maten ut i tarmen.

Dette fører ofte til løse avføringer som kan flyte i toalettskålen.

 

Utbredelse og overlevelse

Prognosen for pancreaskreft/bukspyttkjertelkreft er avhengig av hvilket stadium sykdommen er i og om den har spredd seg til andre organer på diagnosetidspunktet.

I 2015 var det ca 800 personer som fikk pancreaskreft/bukspyttkjertelkreft i Norge, like mange kvinner og menn. Det er sjeldent at personer under 50 år får sykdommen.

Pancreaskreft/bukspyttkjertelkreft er en av de kreftformene som har lav overlevelse og den har dessverre ikke blitt bedre de siste årene. Den gjennomsnittlige overlevelsen for pasienter som ikke gjennomgår kreftoperasjon er under ett år. Det er derfor svært viktig at det forskes mer på denne sykdommen.

Vil du lese mer?

Helsenorge.no

Kreftlex.no

Behandlinger

Behandling ved kreft i bukspyttkjertelen

Eneste mulighet for helbredelse er kirurgisk fjerning av tumor. På grunn av det begrensede antall pasienter som er aktuelle for helbredende kirurgi, er det en tendens til, både internasjonalt og i Norge, at disse pasientene utredes og behandles ved et fåtalls kompetansesentre med tverrfaglige team.

I Norge brukes ikke stråle- og cellegiftbehandling rutinemessig før operasjon. I påvente av mer fullstendige resultater brukes slik behandling bare innenfor rammen av kontrollerte studier.

Kreft i bukspyttkjertelen har lenge blitt betraktet som en tumorform som er motstandsdyktig mot cellegift.

En rekke studier har de senere årene vist øket overlevelse og bedre livskvalitet av cellegiftbehandling.

Kirurgisk behandling ved kreft i bukspyttkjertel

Ved kreft i bukspyttkjertel der svulsten lar seg fjerne kirurgisk kan det være aktuelt å gjøre:

  • Whipples operasjon (pankreatikoduodenektomi) – kirurgisk fjerning av bukspyttkjertelens hodedel, tolvfingertarm, deler av galleveier, og ofte deler av magesekk.
  • Distal pankreasreseksjon – kirurgisk fjerning av bukspyttkjertelens kropp- og haledel.
  • Total pankreatektomi – kirurgisk fjerning av hele bukspyttkjertelen. Kun aktuelt i helt spesielle tilfeller.

Symptomlindrende avlastning av galleveier og/eller bukspyttkjertelgang kan gjøres med en endoskopisk anlagt stent/rørformet protese (ERCP-teknikk). Det dreier seg gjerne om plagsomme symptomer ved gulsott, på grunn av avklemming av gallegang fra svulst i bukspyttkjertel. Endoskopet blir ført ned gjennom spiserør og magesekk til tolvfingertarmen, hvor utmunningsstedet for galle- og bukspyttgang befinner seg.

Mindre svulster kan i noen tilfeller fjernes under ERCP. En elektrisk slynge føres inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området (endoskopisk slyngereseksjon).

De fleste pasienter med kreft i bukspyttkjertelen rammes av stort vekttap og ikke sjelden underernæring. Tiden før operasjon kan brukes til å få ernæringstilskudd, for å bedre væske-, elektrolytt- og energibalansen. K-vitamin gis alltid før operasjon til pasienter med gulsott og forlenget blødningstid.

Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel

Supplerende cellegiftbehandling

Behandlingen består av 6 måneder med cellegift. Alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer spiller inn på valg av cellegift. Det er viktig at behandlingen ikke starter for tidlig, så man rekker å komme seg tilstrekkelig etter kirurgi. Eventuelt vekttap bør korrigeres, så man er i best mulig form. Ofte er det lurt å få råd og veiledning fra ernæringsfysiolog og fysioterapeut for å restituere seg raskest mulig etter operasjonen.

Cellegift gir generelt bivirkninger i form av økt risiko for infeksjon, hårtap, kvalme og endret avføringsmønster. Avhengig av hvilken cellegift man får, kan man også få andre bivirkninger som det er viktig å gjøre seg kjent med før man starter behandlingen. Noen av bivirkningene kan vi i dag forebygge eller lindre veldig effektivt, som for eksempel kvalme, der vi i dag har langt bedre medisiner enn for bare noen få år siden.

Cellegiftbehandlingen bør starte innen 12 uker (3 måneder) fra operasjonstidspunktet for at den effektivt skal redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Vanlige regimer i Norge er FOLFIRINOX og GEMCAP, og behandlende kreftlege og kreftsykepleier kan gi deg nærmere informasjon om disse. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hvordan behandlingen gjennomføres, hvilke mulige bivirkninger den kan gi, og når du bør kontakte helsepersonell. I blant er det ønskelig at pasienten får operert inn en veneport innunder huden i forkant, for at det skal være enklere å få gitt cellegiften direkte inn til en større blodåre slik at medikamentet skal irritere blodåren i minst mulig grad. Ofte tas det også en blodprøve i forkant av at man starter behandling med cellegift (f.eks. DPYD eller UGT1A1) for å undersøke om du har normal eller langsom omsetning av cellegift, slik at dosen kan tilpasses individuelt til deg. Underveis i cellegiftbehandlingen vil det normalt tas blodprøver omtrent hver annen uke for å se at du har normalt immunforsvar og blodplater og at det ikke oppstår tegn til infeksjon eller andre tilstander som man bør ta hensyn til.

I noen tilfeller gis slik tilleggsbehandling med cellegiften før operasjon i stedet, og dette vil vanligvis være begrunnet i at det i ditt tilfelle da blir lettere å operere bort all kreftsykdommen enn om man hadde operert deg direkte. Slik cellgiftbehandling før operasjon kalles ofte neoadjuvant behandling. Vanlige regimer er da FOLFIRINOX og GnP, og det kan bli aktuelt å gi noe cellegiftbehandling før operasjon og noe behandling etter operasjon. Dette kaller man i blant perioperativ behandling.

Alle de nevnte cellegiftregimene er kombinasjonsbehandlinger med flere cellegifter gitt samtidig. Slike kombinasjonsregimer har vist best effekt mot kreft i bukspyttkjertelen. I blant velger man likevel å behandle med kun ett enkelt stoff, eller med reduserte doser av kombinasjonsregimene, spesielt hvis pasienten har annen sykdom eller behandlingen har et lindrende formål der man først og fremst ønsker å holde sykdommen i sjakk.

Lindrende cellegiftbehandling

Formålet med lindrende cellegiftbehandling er å forlenge livet med god livskvalitet. Som regel får man god sykdomskontroll og mindre sykdomsrelaterte plager når man får cellegift selv om det skulle vise seg at kreftsykdommen ikke lenger kan fjernes med operasjon. Men det er samtidig viktig å huske på at cellegift alene vil ikke kurere bukspyttkjertelkreft, og dermed vil kreftcellene før eller siden bli resistente mot behandlingen slik at man vil måtte vurdere å skifte til en ny type cellegift, såfremt man fortsatt er i stand til å motta det. Det er altså da ikke om å gjøre å få mest mulig kreftbehandling, men tilstrekkelig behandling så man slår tilbake sykdommen og opprettholder god livskvalitet. Ofte vil man begynne med å gi relativt intens behandling de første månedene, og deretter redusere på hyppighet og intensitet i cellegiftkurene, og gjerne legge inn pauser i ferier og ved andre anledninger, slik at man oppnår best mulig liv i denne verdifulle tiden man har før sykdommen dessverre før eller senere tar overhånd. Mens man ennå har god sykdomskontroll kan det også være verd å undersøke med en prøve av svulsten hvorvidt det vil være mulig å gi mer genetisk rettet persontilpasset behandling når den tid kommer at standard behandling ikke lenger virker. I Norge har vi en nasjonal studie (IMPRESS) der slik behandling kan vurderes.

Selv om cellegiften kan fjerne kreftrelaterte plager, er det også vanlig å merke bivirkninger av behandlingen, og intensiteten i behandlingen må derfor balanseres mot disse, samtidig som vi i dag heldigvis har mange gode medisiner for å forebygge eller redusere plager av cellegift. Du bør ha god dialog med behandlende lege, sykepleiere og andre som bistår deg (for eksempel kreftkoordinator i bydelen og fastlegen).

For lindrende cellegiftbehandling er FOLFIRINOX eller GnP i dag standard behandling, eventuelt andre stoffer hvis disse regimene gir uønskede bivirkninger.

Virkningen av cellegiftbehandlingen vurderes med CT og klinisk undersøkelse hos behandlende lege. Iblant er det gode markører som kan benyttes i en vanlig blodprøve (f.eks. CA19-9 eller CEA) som også kan gi en god pekepinn på om kreftbehandlingen er effektiv.

Lindrende behandling

På diagnosetidspunktet har cirka 15% av pasientene en svulst som potensielt lar seg fjerne kirurgisk. For de øvrige 85% av pasientene er det derfor lindrende behandling som er aktuelt. I tillegg vil de aller fleste som blir operert få tilbakefall.

Aktuell symptomlindrende behandling:

  • Smertelindring med plexus cøliacus-nevrolyse
  • Deling av nerve (nervi splanchnici) som leder smerteimpulser fra bukspyttkjertelen (splanknikusreseksjon). Inngrepet har vist gode resultater umiddelbart, uten bivirkninger.
  • Strålebehandling – Ved omfattende spredning og smerter som er vanskelig å behandle, er det relativt godt dokumentert at utvendig (ekstern) strålebehandling gir smertelindring hos en del pasienter. Dessverre inntreffer ikke effekt før etter flere uker.
  • Behandling av forsnevring på grunn av svulster som klemmer på magesekk/tolvfingertarm.
  • Plagsomme symptomer ved gulsott behandles med galledrenasje.
    Lindrende cellegiftbehandling (gemcitabin) gis i utvalgte tilfeller til pasienter med utbredt sykdom.

Etter behandlingen

Medisinsk behandling ved kreft i bukspyttkjertel

Når svulsten er ferdig analysert av en patolog, får man tilbud en samtale med kirurg med gjennomgang av rapporten fra patologen (histologisvaret) og informasjon om evt. videre behandling og kontroller.

Det anbefales kontroll cirka hver 3. til 4. måned hos fastlegen, særlig med henblikk på at pasienten har stabil vekt og ikke utvikler svikt i funksjonen til pancreas (diabetes eller enzymmangel) eller jernmangel.

Hos pasienter som opereres med Whipples operasjon hvor man fjerner en del av magesekken, vil noen trenge en sprøyte med B12- vitamin hver 3. måned. Dersom hele bukspyttkjertelen er fjernet, bør pasienten også følges opp av en spesialist innen diabetes (endokrinolog), da det er høy risiko for insulin-overdosering.​

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter:

Tretthet/Fatigue

Seneffekter

Rehabilitering

Rehailitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Her kan du lese mer om rehabilitering, Pusterommet, opphold på Montebellosenteret og prosjektet Raskere tilbake:

Rehabilitering, Raskere tilbake, Pusterommet

Støtteapparatet

Her finner du diverse linker og annen informasjon om det utvidede støtteappratet som er tilgjengelig for de med pancreaskreft.

Kreftkoordinator

En kreftkoordinator har oversikt over relevante tilbud og tjenester der du bor.

De hjelper deg med informasjon, råd og veiledning knyttet til diagnose, behandling, rehabilitering og lindring.

Kreftkoordinatoren kan bistå både pasienter og pårrørene.

Du kan lese mer på din kommunes nettside.

Kreftforeningen har også lagt ut en del informasjon og linker til mange kommuner

Kreftkoordinator

Kreftforeningen

Kreftforeningen har flere tilbud til kreftsyke og deres pårørende.

Du kan lese mer om dette ved å bruke følgende link.

Kreftlinjen

Kreftlinjen er betjent med spesialsykepleiere, jurister og sosionomer. Du kan chatte eller ringe.

Åpningstidene er som følger

Mandag – torsdag: 9.00-20.00
Fredag: 9.00-15.00
Lørdag og søndag: Stengt
Vardesenteret

Vardesenteret er et senter for kreftrammede og pårørende – et sted å hente krefter og treffe likepersoner

TIlbudene varierer så sjekk hjemmesiden for nærmere opplysninger om ditt hjemsted.
Kreftforeningens hovedside: Kreftforeningen

 

Pakkeforløp

Når legen fatter mistanke om kreft skal du henvises til pakkeforløp for kreft.

Pakkeforløp for kreft skal gi forutsigbarhet og trygghet for deg og dine pårørende.

Dette er nasjonale standardiserte pasientforløp, der målet er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.

Pakkeforløpene omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Det beskriver også rehabilitering, symptomlindrende behandling (palliasjon), støttebehandling og sykepleie.

Her kan du lese mer om pakkeforløpet:

Pakkeforløp bukspyttkjertelkreft

Andre tilbud

Les mer om Pusterommene og tilbudet, Raskere Tilbake, du finner mer informasjon om disse her:

Fysisk aktivitet