Kosthold og fysisk aktivitet

Her finner du informasjon om kosthold og fysisk aktivtet for pasienter som har fått kreft i bukspyttkjertelen.

Velg kapittel

Hopp til innhold

Kosthold før, under og etter pancreaskreft.

For mer nyttig informasjon om pancreaskreft og kosthold!

Kosthold når matlyst og vekttap ikke er et problem

Kostråd

Dårlig matlyst og vekttap

Smaksforandringer

Forstoppelse

Diaré

Luftproblemer

Kvalme og oppkast

Utmattelse / ”fatigue” 

Kostråd ved operabel og ikke-operabel pancreaskreft

Fysisk aktivitet

Fordøyelsesenzymer

X

Kosthold før, under og etter pancreaskreft.

Ved kreft i bukspyttkjertelen er det viktig å ha et kosthold som opprettholder tilstrekkelig vekt og aktivitetsnivå. Her er de viktigste målene for ernæringstiltak:

  • Tilstrebe tilstrekkelig energi (kalorier)
  • Tilføre nok proteiner
  • Sørge for at kroppen får nødvendige vitaminer og mineraler
  • Drikke tilstrekkelig mengde væske

Et fornuftig kosthold basert på disse målene kan gi mindre bivirkninger av behandlingen, raskere tilfriskning etter kirurgi og bedre livskvalitet.

For mer nyttig informasjon om pancreaskreft og kosthold!

NB!

Disse rådene er generelle for pancreaskreft pasienter!

Kostrådgivning varierer fra pasient til pasient og fra behandlingstype til behandlingstype.

Det er derfor ikke sikkert at alle disse rådene gjelder akkurat deg og vi anbefaler å ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog (henvisning fra lege) ved store kostholdsendringer.

Har du spørsmål angående
pancreaskreft og bruk av
fordøyelsesenzymer?

Ta kontakt med oss på
post@pknn.no.

Kosthold når matlyst og vekttap ikke er et problem

Dersom du har god matlyst og ikke opplever vekttap i forbindelse med kreftsykdommen din, er det anbefalt å følge Helsedirektoratets generelle kostholdsråd for et sunt og normalt kosthold.

Disse rådene kan også være forebyggende mot kreft.

Du kan finne Helsedirektoratets kostholdsråd på deres nettsider: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

Nyttige kilder for mer informasjon om pancreaskreft og kosthold

NB!

Det er viktig å huske at kostrådgivning kan variere fra pasient til pasient og fra behandlingstype til behandlingstype.

Det anbefales derfor å ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog (med henvisning fra lege) for å få personlig tilpassede råd ved store kostholdsendringer.

Kostråd som kan lindre problemer og bivirkninger knyttet til sykdom og behandling.

Mange pasienter med kreft i bukspyttkjertelen opplever problemer med dårlig matlyst, vekttap, endret smakssans, forstoppelse, diaré, luftproblemer og utmattelse, spesielt i forbindelse med behandling.

Disse problemene kan oppstå både før, under og etter diagnose og behandling. Det er viktig å snakke med lege eller klinisk ernæringsfysiolog for individuelle kostråd og tilpasninger.

1: Dårlig matlyst og vekttap

Ved langvarig sykdom kan dårlig matlyst føre til at kroppen ikke får tilstrekkelig med næringsstoffer. Dette kan igjen føre til vekttap, svekket immunforsvar og dårlig allmenntilstand. Derfor er det viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

Pancreaskreft pasienter opplever ofte vekttap, som kan skyldes både kreftsykdommen og bivirkninger fra behandlingen. Pasienter med uhelbredelig sykdom har ofte vekttap som skyldes selve sykdommen, også kjent som kakeksi. Les mer om kakeksi her.

Ta kontakt med legen din for å høre om fordøyelsesenzymer og/eller appetitt-stimulerende medikamenter kan være til hjelp for deg.

 

Vitaminer og mineraler

Dårlig opptak av næringsstoffer kan føre til vitamin og mineralmangel. Dårlig opptak av fett i tarmen kan gi diaré og mangel på kalsium, jern, sink og fettløselige vitaminer som A, D, E og K. Spør legen din om en vurdering av om du kan ha behov for tilskudd av vitaminer og mineraler, da kosttilskudd kan gjøre mer skade enn nytte. For eksempel kan store doser av enkelte antioksidanttilskudd, også vitaminer og mineraler, redusere behandlingseffekten av cellegift og stråling.

NB!
Hvis du har hjerte-kar-sykdom, høyt kolesterol eller tidligere har hatt problemer med gallesteinsanfall, kan det være nødvendig å vurdere type og mengde fett i kosten. Snakk med legen din for å få mer informasjon om dette.

 

Her er noen råd som kan hjelpe deg med å øke matlysten hvis du opplever dårlig matlyst

  • Spis flere små måltider i løpet av dagen (6-8 små måltider)
  • Velg matvarer som inneholder mye energi og protein per gram (energi- og proteintett kost).
  • Tilsett fløte, melk, rømme eller crème fraîche i sauser, grøt, suppe, kakao, omelett, kaker, røre, etc.
  • Legg ost på grateng, pizza, ostesmørbrød, pasta, grønnsaker eller i hvit saus.
  • Tilsett olje i dressing, grøt, yoghurt, saus og matlaging. Tips: soyaolje og rapsolje har en relativt nøytral smak.
  • Tilsett et ekstra lag med margarin eller smør på poteter, i potetmos, på kokte grønnsaker, i grøt, på brød, pasta, etc.
  • Tilsett eggeplomme i sauser, potetmos eller grøt.
  • Drikk næringsrik drikke som juice, brus, saft, melk, biola, smoothie, kakao med krem, etc.
  • Prøv næringsdrikker som er rike på energi og protein og kommer i mange smaker. Disse kan kjøpes på apoteket. Snakk med legen din om å få resept på disse.
  • Drikk rikelig med væske (ca. 2 liter hver dag), men unngå å drikke for mye før og under måltidene da dette kan føre til metthetsfølelse.
  • Spis langsomt og tygg maten godt.
  • Lett fysisk aktivitet før måltider kan stimulere appetitten. Det anbefales å være fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.
  • Spis gjerne sammen med andre.  

Råd ved dårlig matlyst og vekttap:

Kreftforeningens råd:

https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/mestre-livet-med-kreft/kosthold-og-kreft/vekttap/

Her er noen tips for å få i seg mer energi per gram matvare:

 

Anbefalte matvarer for berikning som gir ca. 100 kcal:

  • 1 ss smør, olje eller majones
  • 2 ss kremfløte, rømme eller creme fraiche
  • 2 ss sukker, honning eller sirup

 

Matvarer som gir omtrent samme mengde energi som 2 brødskiver med margarin og pålegg (ca. 300 kcal):

  • 1 næringsdrikk (kjøpt på apotek)
  • 1 grillpølse i brød med ketchup og sennep
  • ½ liter sjokolademelk (Litago)
  • 6 ruter melkesjokolade
  • 15 biter smågodt
  • 10 valnøtter
  • 2 smultringer
  • 2 medisterkaker

Her er noen tips for å øke energi-inntaket til hvert måltid:

  • Brødmat: Smør et godt lag med myk margarin eller smør på brødskiven og bruk rikelig med pålegg. Du kan også kombinere flere typer pålegg på samme skive for variasjon. Pynt gjerne pålegget for å gjøre det ekstra fristende.
  • Kornblandinger: Tilsett beriket melk, yoghurt, sukker, honning, syltetøy, frukt eller nøtter for å øke kaloriinnholdet.
  • Grøt: Hvis du ønsker grøt i stedet for brød til et måltid, bør du lage den med beriket melk. Du kan også tilsette sukker, sirup, rømme eller honning for ekstra kalorier. Ferdigkokt risgrøt og rømmegrøt kan også være et alternativ.
  • Middag: Det finnes et stort utvalg av ferdigretter i butikken som kan være et enkelt alternativ. Spør også familie, naboer og venner om hjelp med handling eller matlagning. Du kan også få hjemkjørt middag. Middagen kan også være en kald tallerken med potetsalat og spekemat eller en salat med god dressing.
  • Dessert: Etter middagen kan du nyte en dessert. Hvis en to-retters middag blir for mye, kan desserten spises som et eget måltid senere. Det finnes et stort utvalg av ferdige desserter i butikken, og du kan også velge ost og kjeks som et alternativ til noe søtt.

 

Her er noen forslag til lettvinte middagsretter:

  • Grøt: Risgrøt, rømmegrøt, fløyelsgrøt, semulegrøt, eller havregrøt på melk kan være en enkel og god middag.
  • Ferdige middager: Finn en ferdig middagsrett i kjøledisken som du kan varme opp i mikrobølgeovnen eller i en gryte. Du kan velge mellom flere varianter i porsjonspakker.
  • Frysemiddager: I frysedisken finner du også et utvalg av ferdige middager som du kan varme opp i ovnen, som pytt i panne, lasagne, fiskegrateng, pizza eller fylt fisk.
  • Hermetikk: Hermetikk er også en god løsning for en enkel middag, f.eks. lapskaus, joikaboller, spaghetti eller sodd.
  • Omelett: En omelett kan være en rask og enkel middag, og du kan fylle den med det du liker.
  • Rett i koppen potetstappe: Tilsett smør/margarin/olje, revet ost eller litt spekemat til.
  • Bakt potet: Lag en bakt potet med margarin/smør, revet ost, skinke/bacon og rømme.
  • Suppe: Velg helst kremede supper, og tilsett litt fløte, rømme eller revet ost. Du kan også lage en suppe med næringsdrikk, f.eks. en pose Rett i koppen-suppe rørt ut med 1,2 dl kokende vann og 1 dl Fresubin 2 kcal neutral fibre.
  • Salat: Lag en salat med en god dressing, og bruk f.eks. egg, reker, tunfisk, skinke, ost, kylling, avokado, oliven eller fetaost som ingredienser.
  • Potetsalat: Prøv en ferdigkjøpt potetsalat med spekemat, som f.eks. fårepølse, fenalår, morrpølse, salami eller spekeskinke.

2: Smaksforandringer

Forandringer i smak og lukt kan være vanlige problemer, spesielt i forbindelse med cellegift. Noen synes maten smaker for sterkt, for salt eller for søtt. Andre opplever en metallisk smak eller ingen smak i det hele tatt. Årsaken til endrede smaksopplevelser er ikke kjent, men her er noen råd for å håndtere problemet:

  • Fokuser på den maten som smaker best for deg
  • Prøv matvarer som du vanligvis ikke spiser eller liker – smaksforandringer kan gjøre at du liker nye ting bedre
  • Bruk bestikk i plast for å redusere metallsmak
  • Du må kanskje krydre maten din mer, mindre eller annerledes enn tidligere
  • Tilsett noe søtt hvis maten smaker for salt
  • Tilsett salt, eddik eller sitronsaft hvis maten smaker for søtt
  • Mariner kjøtt i fruktjuice hvis det smaker for sterkt
  • Velg kylling, fisk, bønner og/eller linser i stedet for kjøtt
  • Spis maten romtemperert – varm mat kan oppleves å ha sterkere smak og lukt
  • Tilbered maten i god tid før måltidet for å redusere ubehag av lukter når du spiser
  • Skyll munnen før måltidet med lunkent saltvann. Tips! Løs opp 1 teskje vanlig salt i 1 liter vann!
  • Pass på munnhelsen: bruk tannkrem med mildt såpestoff (aktuelle tannkremer: Zendium og Sensodyne)
  • For å stimulere spyttproduksjonen og lindre ubehag kan du suge på isbiter, tygge ananas, frosne bær, C-vitamin tyggetabletter og drikke vann med litt presset sitron.

3: Forstoppelse

Forstoppelse kan ha mange årsaker, inkludert bruk av smertestillende og fordøyelsesenzymer. Her er noen tips for å redusere eller unngå forstoppelse:

  • Drikk rikelig med væske, helst 2-3 liter om dagen, inkludert mye vann.
  • Prøv å drikke sure melkeprodukter som Biola, Kefir, Cultura, yoghurt, osv.
  • Vær aktiv og beveg deg regelmessig.
  • Ha faste toalettvaner.
  • Gradvis øk fiberinntaket ved å inkludere fiberrike matvarer som grovt brød, grove knekkebrød, havregryn/havregrøt, grønnsaker, frukt, bær og tørket frukt som fiken, rosiner, aprikoser og svisker. Det er viktig å drikke mye væske når du spiser fiberrik mat, ellers kan det forverre forstoppelsen.
  • Varme drikker som kaffe og te kan også hjelpe til å stimulere tarmene.
  • Ved behov kan du bruke avføringsmidler for å holde tarmen i gang. Snakk med legen din for å finne ut hvilke som passer best for deg.

    4: Diaré

    Opplever du mye diaré, tarmgass, magesmerter og oppblåsthet som pancreaskreftpasient? Dette er vanlige problemer ved denne sykdommen. Årsakene kan være mange:

    • Laktoseintoleranse: Kroppen reagerer på laktose i melk og melkeprodukter, noe som kan oppstå etter operasjon eller bruk av antibiotika. Laktosefrie produkter anbefales. Les mer om laktoseintoleranse her:
    • Malabsorpsjon (ikke fullstendig fordøyelse), spesielt hvis diaréen har gul farge
    • Cellegift og stråling
    • Dumping syndrom: Kan forekomme hvis deler av magesekken er fjernet ved kirurgi. Les mer om dumping syndrom her:
    • Medikamenter
    • Bakteriell infeksjon
    • Ødeleggelse av tarmvegg
    • Hormonproduserende svulst
    • Inflammasjon eller sår i magesekken

    Her er noen råd for å redusere eller unngå diaré:

    • Kontakt legen din for å vurdere behovet for fordøyelsesenzymer og andre anti-diaré medikamenter
    • Spis små, regelmessige måltider
    • Drikk mye væske!
    • Erstatt elektrolyttap med varm buljong eller suppe (med salt), salte kjeks eller sportsdrikker med elektrolytter.
    • Kontakt legen din eller en klinisk ernæringsfysiolog for å få råd om matvarer du bør redusere eller øke inntaket av.

      5: Luftproblemer

      Tarmgass er et vanlig problem for personer med pancreaskreft, spesielt etter en operasjon. Noen matvarer kan øke gassproduksjonen:

      • Drikker med kullsyre
      • Matvarer, godteri og tyggegummi søtet med sorbitol eller andre søtningsstoffer
      • Kålgrønnsaker (brokkoli, blomkål, hodekål, rosenkål), bønner, linser, erter og løk inneholder karbohydrater som fordøyes av bakterier i tykktarmen, og gir ofte tarmgass (tips: kokte grønnsaker er bedre enn rå)
      • Større mengder frukt
      • Sterkt krydret mat

      Andre tips for å redusere problemet:

      • Spis mange små og regelmessige måltider
      • Prøv produkter som Redugass og Minifom, som kan fås reseptfritt på apoteket.

      6: Kvalme og oppkast

      Mange kreftpasienter opplever kvalme, som kan ha ulike årsaker som cellegift, strålebehandling, forstoppelse, kreftsykdommen i seg selv, psykisk stress og engstelse. Oppkast kan også forekomme og kan utløses av bevegelse, aktivitet, matlukt og tanken på mat. Etter episoder med oppkast bør en vente ca. 30 minutter før man spiser eller drikker igjen. Men hvis man føler seg kvalm, kan det være lurt å spise litt ved hvert måltid, slik at man ikke blir sulten og ender opp med å føle seg enda mer kvalm.

       

      Her er noen tips for å håndtere kvalme og oppkast:

      • Spis små og hyppige måltider
      • Spis normalt før du skal ha cellegift
      • Tørr mat, som ristet brød eller kjeks, kan dempe kvalme om morgenen eller før måltider
      • Salt mat, som kaviar, salte kjeks og peanøtter, kan være bra. Andre foretrekker syrlig mat som sure agurker, syrlige drops eller yoghurt
      • Sterk matlukt kan utløse kvalme, så la noen andre tilberede maten eller spis kald mat
      • Fet mat kan gi kvalme, siden det tar lengre tid å fordøye. Dette kan bidra til en følelse av å være oppfylt og utløse kvalme
      • Drikker ved kvalme bør være klare væsker, som isvann, iste, Farris, eplemost eller saft. Ved oppkast bør man drikke minimalt til måltidene. Tørstedrikk bør inntas minst en time før eller etter måltidet.
      • Unngå «favorittmat» når du er kvalm, fordi man senere kan utvikle aversjoner mot mat som man spiste når man var kvalm eller kastet opp
      • Peppermynte- og ingefærte kan redusere kvalme
      • Ta kontakt med legen din om kvalmereduserende medisiner, spesielt i forbindelse med cellegift.

      7: Utmattelse / ”fatigue”

      Noen flere tips for å håndtere fatigue ved pancreaskreft:

      • Ta pauser mellom aktiviteter og legg inn hvilepauser
      • Bruk støttebandasje eller korsett for å avlaste ryggen
      • Ta en powernap på 20-30 minutter når du føler deg særlig trøtt i løpet av dagen
      • Prøv å holde en normal døgnrytme og sov i et mørkt og kjølig rom
      • Unngå koffein og alkohol om kvelden for bedre søvnkvalitet
      • Få hjelp til daglige gjøremål som kan være fysisk krevende, som rengjøring og handling
      • Snakk med legen din om eventuelle medisiner eller andre behandlinger som kan hjelpe mot fatigue, som antidepressiva eller treningsterapi.
      Har du spørsmål angående
      pancreaskreft og bruk av
      fordøyelsesenzymer?
      Ta kontakt med oss på
      post@pknn.no.

      NB!
      Det er viktig å merke seg at disse rådene er generelle for pancreaskreftpasienter og kostrådgivning kan variere fra pasient til pasient avhengig av behandlingstype og individuelle faktorer.

      Det er derfor ikke sikkert at alle disse rådene vil være relevante for deg.

      Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog (henvisning fra lege) før du gjør større endringer i kostholdet ditt.

      Kostråd ved operabel og ikke-operabel pancreaskreft

      Rådene under fanen «Kostråd som kan lindre sykdoms- og behandlingsrelaterte problemer/bivirkninger» kan gjelde både for de som skal gjennomgå en operasjon og de som ikke kan opereres. Men kostholdet vil variere avhengig av om du har gjennomgått en operasjon for pancreaskreft eller ikke.

      Kostrådgivning vil variere fra pasient til pasient og avhenge av behandlingstype. Derfor er det viktig å forhøre seg med lege eller klinisk ernæringsfysiolog (med henvisning fra lege) før man gjør store kostholdsendringer.

       

      A: Operabel pancreaskreft

      Kostholdsendringer etter operasjon

      Kostholdsendringer etter operasjon
      Det finnes flere operasjoner for pancreaskreftpasienter, inkludert Whipple-operasjon, total og distal pankreatoduodenektomi.

      Den vanligste operasjonen for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen er Whipple-operasjon, hvor hele eller deler av pancreas fjernes sammen med deler av tynntarmen. Dette kan redusere eller fjerne produksjonen av fordøyelsesenzymer.

      Mat som ikke er fordøyd blir ikke tatt opp og kan føre til diaré (ofte fettdiaré med tap av mye fett/energi), tarmgass og magekramper. Målet med ernæringsbehandlingen etter operasjon er derfor å opprettholde et godt næringsinntak, forebygge vekttap, redusere/eliminere diaré og håndtere tarmgass og magekramper.

       

      Noen generelle råd etter operasjon:

      • Spis små og hyppige måltider for å lette fordøyelsen og unngå å føle deg stinn.
      • Bruk fordøyelsesenzymer ved hvert måltid i samråd med legen din for å hjelpe kroppen med å bryte ned maten
      • Gradvis introduser normal mat igjen etter operasjonen. Tiden med moset eller flytende mat vil variere fra person til person.
      • Unngå svært fettrik og fritert mat og alkoholholdige drikkevarer som kan irritere magen og forverre fordøyelsesproblemer
      • Drikk mye væske, men unngå å drikke mye under måltidene. Det kan også være lurt å drikke væsker med høyt næringsinnhold som melk, juice og næringsdrikker som mellommåltider for å øke næringsinntaket.

      Dumping syndrom.

      • Dumping syndrom kan gi kvalme, magesmerter, diaré, svimmelhet og hjertebank hvis maten kommer for raskt over i tynntarmen etter et måltid. Dette kan ofte skje hvis du har fjernet deler av magesekken ved kirurgi. Les mer om dumping syndrom her
      • Du bør vurdere å bruke multivitamin- og mineraltilskudd, evt. enkeltvitaminer, kalsium og jerntilskudd i samråd med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
      • Noter vekt og avføringsmønster daglig som grunnlag for dialog med lege og klinisk ernæringsfysiolog.
      • Vurder bruk av syrereduserende medisiner i samråd med legen din.
      • Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

       

      Diabetes

        • Bukspyttkjertelen produserer insulin, et hormon som hjelper kroppens celler å ta opp sukker fra blodet. Hvis det er mangel på insulin i kroppen, vil blodsukkernivået stige.
        • Ved kirurgi kan deler av bukspyttkjertelen fjernes, og avhengig av mengden fjernet kan diabetes utvikle seg.
        • Kontakt legen din hvis du opplever symptomer som slapphet, redusert allmenntilstand, vekttap, økt urinmengde, hyppig vannlating eller tørste.
        • Diabetesforbundet har mye informasjon om behandling, kosthold og fysisk aktivitet: https://www.diabetes.no

        B: Ikke-operabel pancreaskreft

        Hvis du har disse problemene/bivirkningene, kan du se rådene under fanen ”Kostråd som kan lindre sykdoms- og behandlingsrelaterte problemer/bivirkninger”.

         

        Her er noen ressurser fra Kreftforeningen som kan være nyttige i forbindelse med lindrende (palliativ) behandling og uhelbredelig/kronisk kreft:

         

        Har du spørsmål angående
        pancreaskreft og bruk av
        fordøyelsesenzymer?

        Ta kontakt med oss på
        post@pknn.no.

        NB!

        Disse rådene er generelle for personer med pancreaskreft. Kostrådene kan variere fra pasient til pasient og avhenger også av hvilken type behandling man gjennomgår.

        Det er derfor ikke sikkert at alle rådene vil gjelde for akkurat deg, og vi anbefaler å kontakte legen din eller en klinisk ernæringsfysiolog (etter henvisning fra legen) før du gjør større endringer i kostholdet ditt.

        Fysisk aktivitet

        Lær mer om hvordan du kan komme i gang med fysisk aktivitet

        Fysisk aktivitet

        Helsedirektoratet anbefaler minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, og dette gjelder for alle. Grad og type av fysisk aktivitet bør tilpasses pasientens sykdom og fysiske styrke.

        Har du dårlig appetitt? Lett fysisk aktivitet før måltider kan hjelpe å øke appetitten.

        Er du utmattet eller lider av fatigue? All slags fysisk aktivitet er bra. Målet kan være å gå minst 30 minutter per dag, og det trenger ikke å være sammenhengende, men kan deles opp i mindre økter på 5 eller 10 minutter. 

         

        Pusterommene

        Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter på sykehuset som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft, og tilbudet etableres av Aktiv mot kreft.

        Du kan lese mer om tilbudene i ditt nærmiljø på http://www.pusterommene.no/hjem

         

        Raskere tilbake

        Mange kreftpasienter føler seg overlatt til seg selv etter behandlingen på sykehuset, og opplever at omgivelsene har forventninger om at de skal være som før. Men både kropp og psyke kan være annerledes etter behandlingen. Raskere Tilbake kan hjelpe gjennom et tverrfaglig tilbud, enten i gruppe eller individuelt, med blant annet fysioterapi, sosionom, lege, kreftsykepleier, psykolog og sexolog. Les mer på https://www.facebook.com/raskeretilbakeous/

         

        Har du spørsmål angående
        pancreaskreft og bruk av
        fordøyelsesenzymer?

        Ta kontakt med oss på
        post@pknn.no.

        Fordøyelsesenzymer

        På denne siden finner du informajon om bruk av fordøyelsesensymer.

        Fordøyelsesenzymer

        Pancreas har en viktig rolle i fordøyelsesprosessen. Det produserer fordøyelsesenzymer som er nødvendige for å bryte ned næringsstoffer som fett (lipase), proteiner (protease) og karbohydrater (amylase) for effektiv utnyttelse av energi. Hvis du opplever ubehag etter måltider, for eksempel magesmerter, oppblåsthet, endring i lukt av avføring og flatulens, hyppig avføring, kvalme, oppkast eller ufrivillig vekttap, kan det hjelpe å ta fordøyelsesenzymer i tablettform. Det samme gjelder hvis du har vedvarende diaré som er glinsende/gul, flyter på vannet og er vanskelig å skylle ned i toalettet.

         

        Husk å ta kontakt med lege hvis du har disse plagene, slik at du kan få resept på fordøyelsesenzymer. Plagene kan oppstå før kreftdiagnose (ta kontakt med lege), men også etter kirurgi hvor hele eller deler av pancreas er fjernet, ved blokkering av pancreas- eller galleganger, ved betennelse i pancreas eller ved cystisk fibrose.

        Tips ved bruk av fordøyelsesenzymer

        Tips ved bruk av fordøyelsesenzymer (creon.no):

        • Enzymkapslene må du ta hver gang du spiser eller drikker noe som inneholder fett eller protein.
        • Anbefalt dose av fordøyelsesenzymer varierer fra person til person og fra måltid til måltid. Symptomene er ofte en pekepinn på om du tar for få eller for mange kapsler. Ta kontakt med legen din hvis du har spørsmål om dosering.
        • Ta kapslene før måltidet! Ved store fettrike måltid kan det muligens være behov for en kapsel sent i måltidet. Ta kontakt med legen din hvis du har spørsmål om administrering.
        • Kapslene skal svelges hele med mye væske (innholdet i kapslene må ikke knuses eller tygges). Hvis de tygges, kan innholdet gi sår i munnen, leppene og tungen. Hvis du har problemer med å svelge kapslene, kan du åpne dem forsiktig og drysse innholdet på en skje med «sur» mat, som yoghurt. Innholdet kan også helles i et lite glass med sur væske, som eple- eller appelsinjuice, og drikkes umiddelbart.
        • Vanligste bivirkningene av kapslene er forstoppelse. Mindre vanlige bivirkninger inkluderer magesmerter, kvalme og diaré. Kontakt legen din hvis du opplever allergiske reaksjoner.

         

        Pancreas skiller også ut bikarbonat som nøytraliserer magesyre.

        Informer legen din hvis du har sure oppstøt og få resept på syrenøytraliserende medikamenter.

        Referanser:

         

        Har du spørsmål angående
        pancreaskreft og bruk av
        fordøyelsesenzymer?

        Ta kontakt med oss på
        post@pknn.no.

        Ta kontakt!

        Bruk skjemaet nedenfor for å sende oss en melding.

        Vi ber om at du ikke sender noen spørsmål vedrørende din behandling eller noen personsensitive detaljer.
        All slik kommunikasjon må gjøres direkte med din fastlege.

        Kontakt oss

        3 + 1 =