Forskning

Her finner du informasjon om flere typer forskning og hva de betyr for pancreaspasienter.

Økt innsats

For at overlevelse og livskvalitet for pasienter med pancreaskreft skal bedres er det svært viktig å øke innsatsen for forskning i denne sykdommen.

For at dette skal lykkes er det nødvendig at pasienter selv trekkes med i forskningen på en helt annen måte enn tidligere .

Tradisjonelt har det vært lite forskning på pancreaskreft sammenlignet med mer kjente kreftformer i samfunnet. I de siste årene har situasjonen forbedret seg, og det er nå økt aktivitet i Norge og internasjonalt, selv om forskningsfinansieringen fremdeles er lavere enn sykdommens alvorlighetsgrad fortjener.

Klinisk forskning

Forskning kan være klinisk eller laboratorie-basert. Kliniske studier (kliniske «trials») er en form for medisinsk forskning som involverer pasienter.
De fleste kliniske studier hjelper leger og forskere å finne ut om nye behandlingsformer er bedre enn de eksisterende.

I tillegg kan kliniske studier undersøke en rekke andre aspekter ved pancreaskreft, f.eks.:

  • Kan bivirkninger av effektiv behandling reduseres?
  • Kan eksisterende behandlinger kombineres eller gis på en annen måte slik at de har bedre effekt og mindre bivirkinger?
  • Kan pancreaskreft diagnostiseres tidligere eller til og med forhindres?
  • Er det mulig å forutsi om cellegiftbehandling vil ha virkning for den individuelle pasienten? – kan kosthold og fysisk aktivitet bidra til bedre terapieffekt og livskvalitet?

Kliniske studier er viktige for at prognosen av pancreaskreft kan forbedres gjennom bedre behandling og diagnostikk. I tillegg kan kliniske studier være en viktig mulighet for pasienter til å få adgang til nye behandlingsformer.

For å vite mer om kliniske studier, de forskjellige faser av en klinisk studie, og fordeler og mulige ulemper av å delta i kliniske studier:

HelseNorge

Kreftforeningen

Basalforskning

Kliniske studier om nye behandlingsformer eller metoder for tidligere og bedre diagnostikk er oftest forutgått av omfattende basalforskning. Slik forskning kan bruke dyreforsøk eller andre modeller for pancreaskreft basert på prøver (f.eks. blod- eller vevsprøver) fra pancreaskreftpasienter.

I sistnevnte tilfellet blir pasientene spurt om samtykke for bruk av dette materialet til forskning. Forskning om pancreaskreft prøver å finne svar på viktige spørsmål som for eks.:

  • Hva er årsaken til at pancreaskreft utvikles?
  • Hvilke molekylære forandringer finnes i pancreaskreft, og kan noen av disse brukes for tidlig diagnostikk eller som angrepspunkt for behandling?
  • Hva er mekanismene bak spredning av pancreaskreft til leveren og andre organer?
  • Hvorfor virker cellegiftbehandling for noen pasienter men ikke for andre?
  • Finnes det forandringer i blod eller vev som tillater å forutsi om pasienten vil ha godeffekt av behandlingen eller ikke?

Forskning om pancreaskreft foregår i en rekke forskningssentre over hele verden. Hvert senter driver ofte forskning innenfor et begrenset område om sykdommen.

Det er derfor ofte vanskelig å fine helhetlig informasjon om nye forskningsresultater.

De fleste sykehus, universiteter og andre sentrer som driver med forskning om pancreaskreft, og organisasjoner som støtter slik forskning, har en nettside med informasjon om deres pågående studier og resultater.

For eksempel:

Hirshberg Foundation

Pancreatic Cancer Action Network

Pancreatic Cancer Network UK

Nyheter og intervjuer

Den nasjonale ekspertgruppen for forskning på bukspyttkjertelkreft (KNEP) består av ni forskningsgrupper fra Oslo, Bergen og Stavanger. Gjennom et felles 5-årig prosjekt støttet av Kreftforeningen har gruppene samlet sine forskningsaktiviteter for å forbedre tidlig diagnostisering og behandling av bukspyttkjertelkreft.

Caroline Verbeke intervjuet av Annette Münch

Opprettelsen av KNEP er noe av det viktigste som har skjedd innen pankreaskreft-forskning i Norge, sier professor Caroline Verbeke. 

Hun er overlege i patologi, og forsker innen pankreaspatologi. Da hun kom til Norge i 2014, hadde hun allerede jobbet med pankreaskreft i Tyskland, USA, England og Sverige.

Caroline oppdaget raskt at det fantes få norske forskningsmiljøer som arbeidet med pankreaskreft / bukspyttkjertelkreft. Disse var i tillegg underfinansierte, og det foregikk svært lite samarbeid.

– Når man er fanget i en slik negativ spiral, blir det vanskelig både å vinne konkurransen om pengestøtte, og å rekruttere dyktige folk, forteller hun. – Alle forskere må søke om penger for å finansiere forskningen sin, og de som jobber med pankreaskreft konkurrerer med store, veletablerte forskningsmiljøer som brystkreft, lungekreft og tykktarmkreft.

På tross av at forskningen led under mangel på både oppmerksomhet, status og penger, ble Caroline del av en gruppe ildsjeler som nektet å gi opp og skifte retning. I stedet tok de i 2016 initiativ til å etablere Pankreaskreft Nettverk Norge, som to år senere ble medlemsorganisasjon av Kreftforeningen. 

– Heldigvis skjønte Kreftforeningen at miljøene som forsket på pankreaskreft trengte et ordentlig løft, og tok initiativ til å opprette en nasjonal ekspertgruppe, forteller hun.

Vekket interesse i nye forskningsmiljøer

I 2020 delte Kreftforeningen ut 15 millioner til etableringen av ekspertgruppen, som fikk navnet KNEP; Kreftforeningens Nasjonale Ekspertgruppe for Pankreaskreftforskning. 

Midlene kom fra Krafttak mot kreft-aksjonen i 2019, og skulle finansiere KNEP i fem år, fra mai 2020 til april 2025. Disse midlene finansierte samtidig liknende nasjonale ekspertgrupper for hjernekreft, lungekreft og spiserørkreft.

Kort tid etter hadde KNEP samlet ni forskningsgrupper innen pankreaskreft / bukspyttkjertelkreft. Én av disse jobbet opprinnelig med medisinsk genetikk, og forskere ville sette mer fokus på pankreaskreft, siden de var blitt oppmerksomme på at denne kreftsykdommen hadde fått lite oppmerksomhet.

Utveksler blodprøver og kompetanse

Ett av målene med KNEP, var økt samarbeid og kommunikasjon mellom forskergruppene, for slik å gjøre forskningen bedre og mer effektiv. Caroline forteller at de etter tre og et halvt år opplever forbedring på flere punkter.

– Før jobbet alle hver for seg. Nå utveksler vi biomateriale som blodprøver og vevsprøver, bruker samme databaser og utveksler ideer og kompetanse, forteller hun. – Tidligere måtte alle som forsket rekruttere sine egne pasienter og samle inn biomateriale, noe som krevde mye tid. Men nå kan flere forskningsgrupper innen KNEP benytte samme pasientgruppe i flere forskningsprosjekter. Det er betydelig mer effektivt.

 

 

 Trenger unge forskere

Et annet mål med KNEP, er å gjøre forskningsmiljøene mer konkurransedyktige, slik at de får flere forskningsmidler og tiltrekker seg dyktige folk.

KNEP øker tyngden og tilliten vår som forskere, og har gitt oss større internasjonal konkurranseevne. Blant annet har tre av forskningsgruppene blitt en del av det store, europeiske prosjektet PANCAIM, som jobber med utvikling av kunstig intelligens for pankreaskreft, forteller Caroline. – Nå er det enklere for oss å skrive gode søknader som igjen øker sjansen for å få mer penger til forskningen. Allerede nå ser vi en høyere suksessrate.

Når et fagområde får blest, penger og mulighet til å delta i nasjonale og internasjonale prosjekter, blir det også lettere å rekruttere for eksempel masterstudenter og stipendiater.

– Vi trenger nye, unge mennesker som vil satse på en karriere innen pankreaskreftforskning, understreker Caroline. – Derfor er det utrolig viktig å gjøre dette attraktivt. 

Resultater nå og i fremtiden

Caroline håper at den kliniske forskningen kan føre til resultater på kort sikt. Blant annet jobber en gruppe med at det skal bli mulig å oppdage sykdommen tidligere hos personer med økt arvelig risiko for å utvikle pankreaskreft / bukspyttkjertelkreft.

– En annen gruppe undersøker hvorfor pasienter med pankreaskreft har så liten effekt av cellegift. Hvis vi forstår hva det skyldes, kan vi gjøre noe med det. Men det har naturligvis et lenger tidsperspektiv, forklarer hun, og legger til: – Bare fordi det kan ta tid å finne løsninger, er det ikke et alternativ å gi opp!

Internasjonal interesse

Nylig tok det store, spanske forsker-konsortiet for pankreaskreft, ALIPANC, kontakt med KNEP, som de hadde hørt om og var interesserte i å samarbeide med.

– Et samarbeid med Spania kan bli veldig nyttig. I Norge bor rundt fem millioner mennesker, hvorav rundt ni hundre diagnostiseres med pankreaskreft årlig. Få av disse kan opereres, noe som gir oss få vevsprøver. Spania har derimot en mye større befolkning. Til gjengjeld sitter vi på spisskompetanse som er attraktiv for dem, forklarer Caroline.

Etter bare tre og et halvt år, har KNEP blitt et forum og kontaktpunkt for forskergrupper som vurderer å arbeide på pankreaskreft. Gjennom KNEP får de kunnskap om mulige samarbeidspartner, ressurser og ekspertise som kan hjelpe dem med å skifte fokus over til pankreaskreft. På denne måten bidrar KNEP til at forskningsmiljøet i Norge vokser og blir bredere.

Caroline forteller at de involverte i KNEP nå er opptatte av at det som bygges opp, også vil vare selv etter at prosjekttiden er over.

– Vi ønsker å forbli et konkurransedyktig, fremtidsrettet og attraktivt forskningsmiljø som samarbeider tett, avslutter hun.

Link til hjemmesiden: KNEP.no

 

Hvordan oppstår kreft i bukspyttkjertel?

Ny forskning om hvorfor kreft oppstår i bukspyttkjertelen

Artikkelen av frivillig journalist, Annette Münch

– Cellene i kroppen må endre seg for at en kreftsvulst skal begynne å vokse. Målet med å forstå mer av hvorfor bukspyttkjertelkreft oppstår i utgangspunktet, sier professor Anders Molven.

 Han er ansatt ved Klinisk institutt ved Universitetet i Bergen og leder et forskningsprosjekt på kreft i bukspyttkjertelen, også kalt pancreaskreft.

– Kunnskap om hvorfor kreften oppstår i utgangspunktet, er en forutsetning for at vi skal bli bedre på forebygging, tidlig diagnostikk og behandling av sykdommen, sier Molven. – Vi vet at bestemte genetiske endringer kan påvises i forstadier til kreftcellene, men vi vet også det trengs flere enn én slik endring eller mutasjon før cellenes vekst kommer ut av kontroll.

Molven forteller at forskningsgruppen hans spesielt er interessert i et gen som danner et av bukspyttkjertelens fordøyelsesenzymer.

– Mutasjoner i dette genet kan forårsake både diabetes og kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Vår hypotese er at forandringer i det samme genet også kan bidra til å drive kreftutviklingen fremover.

Molven og forskningsgruppen har utviklet en ny musemodell til forskningen. Der har de endret fordøyelsesenzymet på en måte som de mener kan stimulere kreftutvikling.

– Disse musene krysser vi med mus som har en mutasjon som er vanlig i forstadiene til bukspyttkjertelkreft. Hver for seg får ikke musene kreft, men vi vil undersøke om avkommet, som arver begge endringene, utvikler sykdommen.

 

Overvekt og bukspyttkjertelkreft

 

Også i et annet forskningsprosjekt i Bergen studerer man bukspyttkjertelkreft ved hjelp av musemodeller. Dette prosjektet ledes av professor Nils Halberg ved Institutt for biomedisin. Han er spesielt interessert i sammenhengen mellom overvekt og kreft.

– Det er velkjent at risikoen for mange kreftformer øker hos overvektige personer, forteller Halberg. – Dette gjelder også for bukspyttkjertelkreft, og vi prøver å forstå hvorfor. Vi har latt musene våre få enten vanlig fôr eller fettrik kost. Resultatet ble to forsøksgrupper: normalvektige og overvektige dyr. Deretter ble celler fra bukspyttkjertelkreft overført til begge gruppene.

Halberg og medarbeiderne hans fant at svulstene vokste raskest i de overvektige musene. Nå er svulstene tatt ut, og de er i ferd med å sammenligne gruppene og finne ut hva som har skjedd helt ned på molekylnivå. Hvilke endringer i kreftcellene er spesifikke for de overvektige musene? Kan dette si noe om hvorfor overvektige personer lettere får bukspyttkjertelkreft?

 

Strengere regler for forsøksdyr

 

Bruk av dyr i forskning er kontroversielt, og de siste årene har reglene for bruk av forsøksdyr blitt strengere. Men fortsatt er det slik at mus regnes som helt uvurderlig innen kreftforskning.

Professor Molven understreker at mange av prosessene som kreft involverer, rett og slett ikke lar seg gjenskape i enkeltceller.

– Kreft er mye mer enn det som skjer i hver enkelt kreftcelle. Sykdommen oppstår i et samspill mellom kreftcellene, immunsystemet, bindevevet og mye annet i kroppen. Men vi kan ikke gjøre eksperimentene som vi har fortalt om her, på mennesker. Skal vi klare å komme videre i forståelsen av bukspyttkjertelkreft, er vi helt nødt til å bruke forsøksdyr. Det er også en forutsetning for ny kreftbehandling at den først er testet ut på dyremodeller, sier Molven.

 

Økt interesse for bukspyttkjertelkreft

 

Prosjektene til Molven og Halberg inngår i aktivitetene til KNEP, Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for pancreaskreftforskning. Pilotprosjektet til Molvens studie av fordøyelsesenzymer ble igangsatt takket være midler fra KNEP. Dette ga resultater som gjorde at han etterpå kunne søke Kreftforeningen om en større bevilgning.

– Men KNEP har stor verdi utover det rent økonomiske, sier Molven. – Da jeg begynte å interessere meg for bukspyttkjertelkreft for to tiår siden, var det bare en håndfull personer som forsket på sykdommen i Norge. På det siste nasjonale møtet til KNEP i fjor høst, var over femti fagpersoner samlet.

Han mener det er svært verdifullt å kunne diskutere og samarbeide om prosjektene i et nettverk av andre forskere.

– Arbeidet som Caroline Verbeke og de andre ildsjelene har gjort med å opprette Pancreaskreft Nettverk Norge og KNEP, har vært utrolig viktig for norsk forskning på bukspyttkjertelkreft. Og økt forskningsaktivitet er grunnlaget for at vi på sikt kan få bedre behandling, avslutter han.

Internasjonale kliniske studier

For å øke antallet pasienter som kan rekrutteres til en klinisk studie slik at resultater kan oppnås fortere, er kliniske studier ofte internasjonale.

ClinicalTrials.gov er et internasjonalt register som inneholder informasjon om de fleste kliniske studier i verden. Nettsiden er søkbar og gjør det mulig å finne kliniske studier om pancreaskreft i forskjellige land og for de forskjellige sykdomsstadiene:

Clinical Trials.gov

Noen utenlandske organisasjoner tilbyr pancreaskreftpasienter en nettside for å identifisere kliniske studier som er best tilpasset pasientens sykdomsstadium og hjemadresse:

UK:

Pancreatic Cancer Network UK

USA:

Pancreatic Cancer Action Network

Informasjon om hvordan passende kliniske studier kan finnes:

Cancer.gov – Clinical Trials Guide

CancerConnect

Kliniske studier i Norge

I Norge er antall kliniske studier for pasienter med pancreaskreft begrenset. Informasjon finnes:
Helsenorge
Clinical Trials

Ta kontakt!

Bruk skjemaet nedenfor for å sende oss en melding.

Vi ber om at du ikke sender noen spørsmål vedrørende din behandling eller noen personsensitive detaljer.
All slik kommunikasjon må gjøres direkte med din fastlege.

Kontakt oss

10 + 7 =