Ny doktorgrad om utredning og behandling av pankreaskreft
Som en del av forskningsprosjektet NorPACT–2, har gastrokirurg Ingvild K. E. Finckenhagen Farnes skrevet doktorgrad om optimalisering av diagnostisk utredning og behandling av pankreaskreft.
Sommeren 2018 tilbrakte Ingvild Farnes tre måneder ved Seksjon for lever-, galle- og pankreaskirurgi på Rikshospitalet som del av spesialiseringsløpet sitt. Der ble hun involvert i forskningsprosjektet NorPACT–2, ledet av overlege og kreftkirurg Knut Jørgen Labori.
Prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan diagnostikk og behandling av avansert pankreaskreft kan forbedres. Dette er pasienter med borderline-resektabel eller lokalavanserte svulster, der pasientene må gjennomføre forbehandling med cellegift før det kan gjøres en revurdering om de kan opereres.
Da Farnes sin periode ved Rikshospitalet var over, tilbød Labori henne å fortsette arbeidet med NorPACT-2 som del av en doktorgradsstilling – et tilbud hun takket ja til.
– Det var en flott mulighet til å fordype seg i forskningsarbeid. Pankreaskreft er et spennende fagfelt med utfordrende prognoser, og dersom vi kan finne metoder som hjelper selv et fåtall pasienter til bedre resultater, er det svært verdifullt, sier Farnes.
Livskvalitet og behandlingseffekt
Mellom januar 2018 og desember 2020 inkluderte forskerne 230 pasienter med avansert pancreaskreft i studien, hvorav 188 ble vurdert som friske nok til å fullføre utredning og behandling.
– Etter cirka ett års oppfølging etter siste pasient ble inkludert, begynte vi å analysere dataene, forteller Farnes.
Hovedmålet var å undersøke hvor mange pasienter som kunne gjennomføre cellegiftbehandlingen, hvor mange som kunne opereres og få fjernet svulsten, hvor mange som var gjenlevende, og hvilke komplikasjoner som hadde oppstått under cellegiftbehandlingen og etter eventuell operasjon.
47 % av pasientene med borderline-resektabel svulst som fikk cellegift, kunne få fjernet svulsten ved kirurgi. Det samme tallet for pasienter med lokalavansert svulst, var 13 %. De som ble operert og fikk fjernet svulsten sin hadde lik overlevelse som de med primært resektabel svulst, det vil si de som opereres direkte uten forbehandling med cellegift.
– Vi fulgte også livskvaliteten til pasientene. Mange opplever redusert livskvalitet under cellegiftbehandling, men hos de som fullførte behandling, økte livskvaliteten igjen etter seks uker til tre måneder. Da var den nærmest tilbake til nivået før cellegiftbehandlingen ble påbegynt, sier Ingvild.
I tillegg har forskerne fått bedre innsikt i optimale cellegiftkurer og dosering, samt prognostiske faktorer for operasjon og overlevelse.
Studien understreker behovet for en helhetlig tilnærming ved behandling av pankreaskreft – med tidlig oppdagelse, moderne behandling, kirurgi, nye medisiner og lik tilgang til helsetjenester for alle pasienter.
Fra doktorgrad til nytt forskningsprosjekt
Høsten 2025 forsvarte Ingvild Farnes doktorgraden sin, med tittel “Optimalisering av diagnostisk utredning og behandling ved borderline-resektabel og lokalavansert pankreaskreft”, ved Institutt for medisin, Universitetet i Oslo.
I dag arbeider hun som fast gastrokirurg på Rikshospitalet, hvor teamet allerede er i gang med NorPACT–3 studien.
– Vi vil bruke det vi har lært i NorPACT- 2 til å finspisse utredning og behandling for pasientene, og finne ut hvordan behandlingslinjene for hver pasient kan bli enda bedre, forteller Farnes.
I NorPACT-3 planlegges blant annet forlenget behandlingstid med cellegift og bruk av sirkulerende tumor DNA og PET-scan, i diagnostikken for å se hvor aktive svulstene er før og etter cellegiftkurer.
– Innen pankreaskirurgi åpner det seg stadig flere muligheter for mer avanserte tekniske løsninger, spesielt når transplantasjonskirurger kan væreinvolvert. Da blir det mulig å utføre mer avansert kirurgi. Det blir spennende å følge utviklingen videre, avslutter hun.
